Naturbaserte løsninger for klimatilpasning i norske byer

Norske byer opplever stadig mer ekstremvær, flom og hetebølger som følge av klimaendringene. Naturbaserte løsninger (NBL) tilbyr en smart og bærekraftig måte å møte disse utfordringene på, ved å la naturen selv jobbe for oss. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan naturbaserte løsninger fungerer, hvilke fordeler de gir, og hvordan de allerede tas i bruk i Norge.

Hva er egentlig naturbaserte løsninger?

Naturbaserte løsninger henter inspirasjon fra naturen for å løse klimautfordringer. Tenk deg grønne tak som suger opp regnvann, parker som demper flomvann, eller bekker som får slynge seg mer naturlig gjennom bylandskapet. I stedet for harde betongkonstruksjoner, bruker vi naturens egne, robuste systemer. FNs miljøprogram definerer naturbaserte løsninger som tiltak som beskytter, forvalter og gjenoppretter økosystemer. Samtidig skal de ivareta menneskers velvære og det biologiske mangfoldet. I Norge er det et politisk fokus på dette, og kommunene er faktisk pålagt å vurdere naturbaserte løsninger. Hvis de velger andre løsninger, må dette begrunnes spesielt, ifølge Meld. St. 26 (2022–2023).

Mer enn bare klimatilpasning

Fordelene med naturbaserte løsninger strekker seg langt utover det å beskytte oss mot ekstremvær. De bidrar til grønnere og vakrere byer, renser luften, gir oss steder for rekreasjon og øker det biologiske mangfoldet. En park er altså ikke bare et pent sted å være – den kan også fungere som en effektiv svamp ved store nedbørsmengder, som beskrevet i en artikkel på Forskning.no. Trær og annen vegetasjon i byene er spesielt viktige. De gir skygge og reduserer solinnstrålingen, og kjøler ned omgivelsene gjennom fordampning. I tillegg hjelper de til med å håndtere overvann ved at vannet lettere trenger ned i bakken.

Slik tas naturbaserte løsninger i bruk

Mange norske byer har allerede tatt i bruk naturbaserte løsninger, og resultatene er lovende. Oslo kommune er et godt eksempel, med sin satsing på lokal overvannsdisponering (LOD-tiltak). Dette innebærer blant annet bruk av regnbed og grønne tak for å håndtere økte nedbørsmengder, som omtalt på KS.no. Kristiansund kommune har vist hvordan man kan kombinere klimatilpasning og byutvikling. De har anlagt en regnbedpark ved Norges første moderne kirkebygg. Parken både håndterer overvann, som tidligere skapte problemer i området, og tar vare på eksisterende trær. Tingvoll kommune, på sin side, vurderer bruk av naturbaserte løsninger i forbindelse med et nytt sykehusprosjekt. Her ser de spesielt på hvordan slike løsninger kan dimensjoneres for å møte fremtidens utfordringer med økt overvann.

Eksempler på løsninger i praksis

Det finnes et bredt spekter av naturbaserte løsninger som kan tilpasses ulike behov og omgivelser. Grønne tak og vegger, dekket av planter, bidrar til isolasjon, reduserer avrenning av regnvann og kjøler ned bygninger. Regnbed er nedsenkede områder beplantet med arter som tåler både mye og lite vann. De forsinker og renser overvann på en naturlig måte. Åpne bekker og elver, i stedet for å legge dem i rør, gir vannet mer plass og skaper verdifulle naturområder i byen. Urbane parker og grøntområder demper flom, gir skygge og er viktige for trivsel og rekreasjon. Permeable dekker, som gressarmering eller spesielle typer belegningsstein, lar vannet trenge ned i grunnen i stedet for å renne av. Dette reduserer overvann og bidrar til å opprettholde grunnvannsbalansen.

Forskning viser vei

SINTEF har vært en sentral aktør i forskningen på naturbaserte løsninger for overvannshåndtering i Norge, som beskrevet på SINTEF.no. Gjennom forskningsprosjektene Klima 2050 og Drensstein har de utviklet ny kunnskap og praktiske løsninger. Klima 2050 hadde et bredt fokus på klimatilpasning, mens Drensstein konsentrerte seg om utvikling av permeable dekker. Forskningen har ført til nye retningslinjer, produkter og konsepter som er spesielt tilpasset norske forhold. Løsningene er testet ut i full skala i flere demonstrasjonsområder, blant annet på Torget i Trondheim og på Høvringen. Viktig er det også at det finnes en ny nordisk håndbok, omtalt på NINA.no, som gir praktisk veiledning for de som ønsker å ta i bruk naturbaserte løsninger i Norden.

Samarbeid på tvers av landegrenser og kommuner

Samarbeid er nøkkelen til suksess. Nordisk ministerråd har et eget program for naturbaserte løsninger, som du kan lese om på Norden.org. Dette viser hvor viktig det er at de nordiske landene jobber sammen om dette. I Norge har Miljødirektoratet etablert «I front»-nettverket, omtalt på Miljødirektoratet.no. Dette nettverket er en viktig arena der kommuner kan dele erfaringer og lære av hverandre.

Veien videre: Utfordringer og muligheter

Selv om naturbaserte løsninger har et stort potensial, er det viktig å være klar over at det også finnes utfordringer. Det kreves godt samarbeid mellom ulike fagfolk, involvering av de som bor i området, og ikke minst god arealplanlegging. Det er også viktig å huske at naturbaserte løsninger ikke kan erstatte kutt i klimagassutslipp – de er et supplement. Regjeringen er klar over dette, og satser på økt kunnskap og bruk av naturbaserte løsninger. De har inkludert flere tiltak for dette i sin plan for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet for perioden 2024-2028.

Rettferdighet i fokus

Når vi planlegger og gjennomfører naturbaserte løsninger, må vi sørge for at alle får ta del i fordelene, spesielt de som er mest sårbare for klimaendringenes konsekvenser.

En grønn og trygg fremtid

Naturbaserte løsninger er en helt nødvendig del av fremtidens klimatilpasning. Ved å bruke naturens egne krefter kan vi skape byer som ikke bare er bedre rustet mot klimaendringer, men som også er grønnere, vakrere og bedre å bo i. Dette gir en vinn-vinn-situasjon for både mennesker og miljø! Ved å satse på forskning, samarbeid og god planlegging, kan vi utnytte naturens fantastiske potensial til å skape tryggere og bedre byer for alle.