Klimaavtalen fra Paris

12. desember 2015 ble klimaavtalen i Paris vedtatt. Avtalen begynte å gjelde fra 4. november 2016. Dette regnes som en historisk klimaavtale, det er første gang verdens land har vært så raske med å signere en internasjonal avtale. Hovedmålet er at den globale temperaturen ikke skal overstige 2 varmegrader, og forhåpentligvis ikke mer enn 1,5 varmegrader. Alle land har fått oppgaver og de må rapportere om hvordan det går med utslippskuttene. De rike landene skal gi pengestøtte slik at de fattige landene kan redusere utslippene sine, og alle må forberede seg på klimaendringene.

Trump og klima

Allerede samme måned som Paris-avtalen trådte i kraft fikk vi høre nyheten om at Trump vil bryte avtalen. Det er ingen hemmelighet at USA sin neste president ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, og et av valgløftene til Trump er at USA skal satse mer på kull. Hvis Trump bryter med Paris-avtalen kan det få alvorlige konsekvenser, og frykten er at flere land med store utslipp, som India og Kina, også vil føle seg mindre forpliktet til å følge opp avtalen. En analyse gjort av Lux Research i Boston fastslår at politikken til Trump vil føre til 16 % høyere utslipp av klimagasser de neste årene.

Fortsatt håp for klimaet

Heldigvis er det fortsatt håp for klimaet. President Trump og politikken hans styrer ikke alt. I USA og andre land vokser markedet for elbiler og flere mennesker vil ha fornybar energi. Den norske miljøministeren Vidar Helgesen tror ikke at Trump vil klare å bryte støtten og troen på avtalen selv om Trump kanskje stryker signaturen til Obama. Helgesen påpeker at USA er langt fremme teknologisk, at markedet for fornybar energi vokser, og at flere store selskaper advarer mot de økonomiske konsekvensene av global oppvarming. Energibyrået i USA spår i en fersk rapport at lønnsomheten på kullkraft vil falle dramatisk i årene fremover. La oss håpe at President Trump tar til fornuften.